hits






ayra lee




Liten update

  • 24.03.2018, 18:27

Vil bare informere om at jeg sitter enda i fengsel, kommer tilbake om etterhvert.

See ya in a while


  • Publisert i Blogg




  • belive or go

    • 10.12.2017, 19:15

    du vet ikke lengre hvem jeg er, du vet ikke lengre hvem jeg blir eller hva som skjer med meg, jeg klarer ikke sette ord p det enn at jeg er er flau, jeg er flau av meg selv, bare skrike s orene kommer ut, men dem kommer ikke. det komme ikke et pip en gang, det kommer ingen verdens ting, alt er heilt lukket, alt er rett og slett bare galt. det er noe inni meg jeg ikke lengre kjenner, jeg fr ikke ut flelsene , dette har skjedd meg og mange andre mennesker, men andre  mennesker er ikke meg. jeg er ayra, jeg er ingen andre. ingen andre er meg,

    selv og fantastiske mennesker jeg har rundt meg, s kan dere ikke se meg dere kan ikke se hvem jeg er, eller hva jeg er. 

    men dere kan jo lese alt om det, p denne bloggen denne teksten hvem jeg er hva jeg tenker og fler, jeg sier nok mye galt. men jeg lrer kanskje av det en gang. men i mine yne n, s er det ikke galt. jeg krangler mot skygger av meg selv. jeg klarer ikke fokusere p noe godt eller hva enn jeg kan. 

    read me!

    ayra


  • Publisert i Blogg




  • i stoppt

    • 10.12.2017, 16:56

    flere og flere leser denne bloggen, og tallene blir hyere. jeg kan har hrt at noe av teksten er kanskje litt vell utp, men det er mine flelser det er snn jeg har det og det er snn jeg har det. jeg kan ikke forandre det, jeg kan ikke bare sitte og si at ting vil bli forandret for det vet jeg ikke. og da kan jeg heller ikke si det. jeg prver og vise meg sterk for familie venner og snn, men det har kommet til et punkt der ting faktisk blir for vanskelig, det blir for vanskelig og sette seg inn i ting. jeg er utrolig sliten, og ikke minst utrolig lei av at ting er som dem er n. jeg skulle nske jeg klarte og ha kontroll p flelsene mine, i alle r, har jeg skrevet hva jeg fler tenker og opplever, alle orene mine flyter p papiret. men nr jeg skal snakke er det en annen sak. jeg klarer det ikke. jeg er redd, jeg er redd for og fortelle ssen jeg opplever ting, ssen kroppen min minster kontrollen og ssen jeg ikke husker ting. det er smertefullt. 

    ayra


  • Publisert i Blogg




  • sliten og bekymret

    • 10.12.2017, 12:50

    fler meg s utrolig hy, jeg fler meg urolig mye av tiden, akkurat som en tikkende bombe, er heilt forferdelig, jeg vet ikke hva jeg skal gjre for og gjre ting bedre, eller hva jeg skal gjre for og fle at ting skal bli bedre. jeg er s usikker p absolutt alt. jeg skulle nske det hva en knapp jeg kunne trykke p som sa hva jeg burde gjre for at ting skulle bli bedre og som sa hva som hva best for meg. og gidde meg en pekefinger i rett retting, for det flte jeg at jeg hadde trengt, for n er jeg bare lst. lst inn i et hjrne der jeg ikke vet hva som er riktig og hva som er galt. jeg uroer meg over hver minste ting, og jeg fler at n har kroppen min gidd opp, alt som heter et vanlig liv.  ikke gy i det heile tatt kan man si.

    skal man si det man fler eller skal man unng det med strste tanke. jeg aner ikke.

    jeg er ikke et dyr, jeg er et menneske, lr dere og forst det. og ikke forst noe annet som ikke stemmer, jeg er s lei av at mennesker ser p meg som et plagsomt menneske. og tror at det hjelper dem kanskje, men det hjelper ikke meg. tvert imot, det hjelper meg ikke i det heile tatt. langt ifra. jeg sku nske mennesker forsto det, og at ting ble enklere med tiden trodde jeg og for mange r tilbake, men snn ble det heller ikke, ingenting ble bedre. ingenting ble noe ting bedre. jeg hater meg selv mer enn noe annet p dette tidspunktet, jeg kan ikke forst det. 

    jeg ser mennesker som klarer slappe av se p tv, jeg holder meg for meg selv p datarommet og surrer rundt, jeg synes det er det enkleste. for da er det bare meg jeg trenger og bekymre meg for, og meg selv jeg trenger og tenke p. 

    ayra


  • Publisert i Blogg




  • forstr ikke lengre

    • 09.12.2017, 22:27

    sitter her p avdelingen snakket en del med en som jobber her, og fler meg temmelig delagt. og ikke noe i form. jeg skulle nske jeg klarte og styre flelser og hva jeg tenkte og hva som kunne gjort ting bedre. men sannheten er jeg vet ikke lengre, jeg vet ikke hva jeg fler og hva som er best. jeg vil ikke si jeg er fult klar over at ting kunne vrt verre og ting kunne selvflgelig vrt bedre. men snn er det ikke. jeg fler ikke ting kan bli bedre. fler rett og slett bare ting blir verre ikke bedre

    jeg ser p alle ting som jeg er igjennom n. og jeg fler meg heilt hpls heilt hpls, delagt og hater alt som heter flelser. jeg er faktisk redd. redd for meg selv. 

    fengslet er som en vandre tikkene bombe som sprer alle mine flelser over alt. og ute hva og alt en tikkende bombe, uansett hvor jeg er. men forskjellen p fengsel og ute eller psyk, er at man kan sette seg ned og ha samtaler med mennesker og noen er der visst du faller og ikke lengre har en kontroll over deg selv. det er det som er annerledes. og i fengsel, er det veldig lite hjelp. er ikke noe hjelp og f som kan roe deg, eller f deg til og forst hvorfor flelsene er som dem er og hvorfor. jeg vet ikke selv lengre hvorfor ting er som det er. og hvorfor jeg er i en konstant krangel med kroppen min som jeg er n, jeg aner ikke. kanskje du selv opplever det og vet hva som er problemet og hvorfor ting skjer som det skjer.  s gjerne fortell meg hvorfor. kanskje jeg kan forst det selv. FORDI n gjr ikke

    ayra

     


  • Publisert i Blogg




  • psyk

    • 09.12.2017, 19:04

    hei alle sammen, jeg har ikke kunne oppdatert bloggen eller noe, i fengsel er det nemlig ikke lov og ha noe som helst internett eller noe. alt er under oppsyn.

    jeg vet ikke hva jeg skal si eller ssen jeg skal forklare ting lengre. alt er utrolig tungt. og jeg er s utrolig langt nede. n er jeg p psykiatrisk avdeling, og man vet aldri tid ting endrer seg eller ssen ting blir, det neste jeg vet er at jeg er her n, og ssen resten av tingene blir er jeg utrolig usikker p. men jeg tenkte uansett jeg sku sette meg ned og skrive en innlegg, nr jeg frst kunne og i det heile tatt orker.

    hvorfor skjer dette meg heile tiden, hvorfor fler jeg at verden gr s imot meg som dette. er s utrolig lei og frustrert jeg kan ikke forst at livet mitt gr s i dunken, og jeg vil ikke leve med det. jeg orker ikke alle smertene og alt det vonde.

    ayra


  • Publisert i Blogg




  • Neppe noe suksess

    • 26.11.2017, 13:27

    Vi er der for deg Ayra! Neppe. Det er dere ikke.

    dere hater meg nok. Og er lei av meg, sier jeg ikke kan behandles. Og er ikke noe og satse p. Jeg skal fortelle dere at jeg ikke gidder dette noe mer. Ikke kom her og fortell meg snakke hjelper, slr meg jo faen med rett tilbake i trynet. 

     

    You pepole dont know me, or my mind. 

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Er n i tilbake i fengsel

    • 26.11.2017, 13:24

    Forhnd skrevet innlegg av Ayra.

    Jeg er n bare 1 nr. P 6 siffer en innsatt et dyr. Jeg tror ikke jeg overlever dette. Kroppen og sinnet mitt er ute og kjrer. Og det som er dritt at jeg ikke akkurat husker handlingene av mine ting. Jeg er s utrolig lei. Og ute av meg selv. Jeg vil bare d, enn og fle den smerten jeg har n. Jeg prver og smile jeg prver og si alt er bra. Men alt er bare heilt forferdelig:/

    Straffen er ikke et fengsel det er og leve. Det er det som er blitt straffen min. Det er ikke noe annet. Og jeg er ikke lengre Ayra. Jeg vil ikke lengre vre Ayra. Ingen forstr meg. Ingen vet ssen kamp jeg har med meg selv hver enste dag. Jeg er s utrolig lei. Mennesker er til for og kjempe. Men bak burene skjer det mye mer enn bare og sone. Og ute skjer det ting som jeg ikke vet hva er. Men jeg kan si det snn at jeg er utrolig lei av alle som tror dem kjenner meg. Dem gjr ikke det.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • 24.11.2017

    • 24.11.2017, 15:17

    da sitter jeg i bilen p vei til fengslet, det er noen timer og kjre bort. S jeg sitter bare og trykker p mobilen golfere Tussen tanker gr gjennom hode mitt. Aria depresjon aria angst aria ditt aria datt. Jeg har da enda mer om det, men forstr dem meg, det gjr dem ikke. Dem tror bare ting er snn. Jeg er s forbanna lei. Og irritert. Eller jeg vet ikke heilt hva jeg fler akkurat n.  Vil engelig bare ryke og ikke tenke vre totalt flat i hode. Hadde passet meg perfekt akkurat n. Jeg liker ikke ting som skjer, jeg liker ikke veien den frer og hva som skjer og hva jeg fler. Jeg kan si med andre ord at jeg ikke tror kroppen min orker mer snart. Den er s flat. Den er ikke noe god den skammer seg over Og vre Ayra. 

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Tilbake til fengsel

    • 24.11.2017, 12:53

    Reiser tilbake til fengselet i dag. S bloggen blir da oppdatert av en kamerat av meg med brev jeg sender med mellomrom. Takk for at dere flger meg.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Psykologen

    • 23.11.2017, 18:24

    Jeg lovte legen i dag og skrive litt, skrive hva som plager meg. Og hva som gjr meg til at ting er som det er.

    Jeg er usikker p hvor skal jeg starte.

    S da starter jeg med hei psykolog.

    Orene er som jeg skriver dem, ssen jeg fler det og ssen jeg fler det akkurat n.

    Jeg vil bare skrike jeg vil vise at jeg er her, kan dere ikke se meg. Kan dere ikke se og mye jeg sliter, og hvor mye jeg hater meg selv akkurat n. Eller kanskje dere bare ser en svingdrs pasient som er meg. Og ingenting annet. Jeg synes det er vondt og miste meg selv opp i alt. Kjenne at livet bare blir dradd ut av meg som en magnet. Og jeg kan ikke stoppe det. Jeg merker jeg bare blir mer sint, men jeg kan ikke vise det. Noe sier at jeg ikke kan det. Kroppen vil ikke. Kroppen min sier mer at jeg skal leve med dette. Dette er en straff fordi det er meg. Dette er mitt problem, meg som har gjort at jeg sliter p denne mten. Derfor blir kroppen min straffet. Og n har jeg mtt bristepunktet, der alt bare har bygd seg 1000 ganger hyere. Jeg orker det ikke. Jeg orker ikke tanken p at meg og Maria skal dele kroppen for alltid. Hun snakker ikke, jeg ser henne ikke. Men hun eier min personlighet noen timer her og da. Men jeg Ayra er en jente som bare vil d. Jeg vil ha verdigheten min i behold. Og la oss snakke om all angsten og at jeg trekker meg vekk fordi mennesker blir for mye for meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si for at det skal bli riktig lengre.

    Jeg har alderi likt medisiner, men n spr jeg om det. Jeg orker ikke kjenne noe, smerten er vond. Vil bare dope den ned. Et sted ikke jeg er. Jeg vil ikke lengre vre i en konstant kamp med meg selv. Jeg vil ikke mer miste kontrollen.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Eksisterer

    • 23.11.2017, 15:27

    Den tingen jeg harer mest, er og minste kontrollen over kroppen min. Minste alt som er igjen av meg selv, og minste seg selv opp i alt er det vrste, det vrste er og kjenne flelsen av og miste det som er deg. Og kjenne makten av uvisshet om ditt egent liv falle i grus. Og kjenne smertene bare stikke deg langt inn. Jeg er s forbanna, hvorfor hvorfor.

    Skulle nske jeg forsto offer ting ble s ille som det er. Og hvorfor jeg ikke klarer det. Jeg er n for svak til og takle meg selv, og en hverdag. Jeg klarer ikke dette mer, jeg er for sliten. Jeg viser kanskje ikke ssen kroppen min er og ssen ting er. Og hva jeg sliter med. Med innerst inne skriker av smerte. Smerten er vond. Og ikke god i det heile tatt. Jeg vil bare fungere som alle andre. Men mitt hp er ute. Mitt hp om et normalt liv er borte. Det er ingenting igjen for meg og gjre p denne jorda.

    Alt er bare s vondt.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Fengsel aka psyk

    • 23.11.2017, 10:41

    Har du opplevd fengsel. Det har jeg, godt p kroppen. Men det har jeg og med livet og meg selv. Jeg fler meg som en vandrende zombie, som ikke finner min plass i livet mitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre, eller hva jeg burde gjre. Jeg er s mislykket.

    Hva er det mere og gjre, hva kan jeg gjre, og hva er normalt og hva er ikke av alle tingene kroppen min kjenner p akkurat n. Alt er bare kjempe mrkt. Ingenting gir rett og slett mening, fler meg rett og slett bare heilt tom. Tom for energi og alt annet,

    Jeg fikk aldri billetten for er perfekt liv, jeg er n i slutten av 20 rene. Og livet mitt gir meg ikke mening en plass enda.

    Hvor er alle menneskene mine. Hvor er alle dem som en gang hva glad i meg. Jeg vet jeg delegger dere, jeg vet jeg ikke er den jenta dere nsket som barn ssken sster. Og det beklager jeg virkelig. Jeg har prvd og vise meg for min beste side, en side der, jeg er den dere nsket dere. Og trenger.

    Beklager.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Jeg hva nesten d

    • 22.11.2017, 19:52

    Da er jeg p vei til en ny psyk avdeling. Jeg er utrolig sliten. Og utrolig forvirret. Jeg prver og ikke vise det. Men noen ganger tar bare kroppen over og ikke vil hre p hva sier. Jeg er s lei. Og jeg er ikke minst sliten av alt.

    Jeg har hpet i lang tid at ting skulle bli bedre. Men det har det ikke gjort. Det har bare blitt vre. Jeg kan ikke forst det. Jeg har prvd s lenge og fortelle ssen jeg har det. Men det er ingen som har hrt p meg. Og ikke minst jeg har prvd og fortelle det. Prvd og fortelle hva som plaget meg. Og hva som dro meg ned i all dritten, men n kan jeg si at jeg prvde og kjempe mot smertene og min psykiske problemer. Jeg har i lang tid prvd og fortelle det. Dere har ikke sett meg. Dere har ikke lagt merke til meg. Dere kan umulig forst hva mitt hode gr igjennom hver eneste dag. Og vr enste time.

    La meg si det snn.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Jeg har vrt borte

    • 22.11.2017, 18:34

    Alle som vet min historie, vet at jeg sliter utrolig psykisk, jeg har n vrt i varetekt i snart 7 uker. Og jeg er n i psykiatrien. Og fler meg ikke bra. Jeg skriver mer nr jeg orker og kan, men jeg skal oppdatere dere s godt jeg kan.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Overskriften pleier og si alt

    • 10.10.2017, 01:39

    Lets talk about you baby! Ikke spr. Jeg er i et s dritt humr. Jeg har s angst og fler meg virkelig som 0. Jeg tr ikke g ut av dra igjen s ille det er n, vil bare skrike. Men igjen. Jeg fr det ikke Til. Smile og le er mitt forsvar mot verden. Og mye av tiden n, s klarer jeg ikke smile eller si alt er bra. Jeg er for sliten til og holde den fasaden oppe. Og i det hele tatt bruke ord. Jeg kan lett sove 12 timer, jeg er s fysisk og psykisk sliten, men sove har aldri hatt noe problem med. Sover jeg s sove jeg. Men i det siste s trigger dissoeringen Min mer enn noe annet. Ikke hver dag. Men nr frst fr det s ille. Jeg kan ha sm, men synes dem er vondere enn noen gang og er sm som jeg skrev og lengre. Begge deler. Jeg hva inne i 4 eller hva det 5 dager n, mtte reise ut av avdelingen nr merket det hva p vei, ente med tau og lkker p tauet og totalt forvirrelse nr jeg vknet til igjen. Jeg sa aldri til dem hva som hadde skjedd i helhet. Hvorfor skal .

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Utskrevet

    • 10.10.2017, 01:27

    Er ute. Og Idag har hoppet i vann 2 ganger. Mtte bli dradd opp en av gangene. Jeg mtte kjenne smerte. Og kaldt s smerte ble det. Jeg vil og si at jeg prver og tenke, men vet dere hva jeg er tom. Heilt tom. Jeg er s lei, jeg sitter her mitt p natta. Jeg fikk enda en ny bekymringsmelding. Og 113 og legevakt ringte. Hva skal man si til dem. Jeg har ikke noe godt svar. Jeg gikk hjem. Jeg satt meg ned i sofaen skrev dette innlegget.

    Lets talk about IT. Neh. Jeg vil ikke snakke mer jeg er lei av og snakke. Jeg fler meg s tom men samtidig ikke. Jeg er enda redd leger etter den legen. Han har virkelig skremt meg. Jeg taper nok denne kampen. Er ganske garantert.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Flelser er vonde veldig vonde

    • 08.10.2017, 13:01

    Dagene er utrolig lange. Jeg tenker p og skade meg ofte og bare kjenne en annen flelse, og prve og kjenne noe, noe som ikke er vondt. Men noe som kan fjerne meg fra tankene jeg har, og kjenne p noe annet enn alt det vonde. Jeg prver virkelig og fortelle hva som er vondt. Jeg er redd, jeg er redd for ssen kroppen min kommer til og reagere og hvordan jeg tankene mine kommer til og svirre, jeg har det vanskelig nok og ha kontroll p alt som skjer. ssen skal det da bli med og kjenne p smertene som jeg overhode ikke kommer til og ha kontroll p. Jeg er redd. Jeg er red for og fortelle Hva som plager meg. For det er mye. Og jeg fler en skam av og vre meg. En skam at jeg ikke klarer og sjule alle flelsene og tankene mine lengre. Jeg prver og smile og vise meg fra en annen side s lenge det gr. Og s lenge jeg kjenner det er ok og gjre det. Det er rart og mye flelser har kontroll over deg. Og hvor mye dem kan gjre med deg som person.

    La oss snakke om det og miste kontrollen over seg selv. Det er utrolig vondt. Og ikke i det minste skummelt. Men jeg er vant til det. Selv om trene renner under det. Og jeg kjenner en flelse at jeg har bare ftt nok. Det er ikke gy lengre. Det er rett og slett vondt.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Borte borte

    • 07.10.2017, 19:09

    Aldri flt meg s alene som n. Virkelig ikke, jeg fler hat, hat til meg selv. Jeg er heilt alene absolutt heilt alene. Det er tungt, og prve og videreformidle flelser og vonde ting i livet mitt, men jeg fr det ikke til, jeg fr ikke forandret det . Jeg har s lyst og bare ligge i vannet en eller annen plass. Og bare kjenne kulda og vannet ta over kroppen min. Og kjenne jeg forsvinne mer og mer inn i en verden av 0 smerte. Og 0 tankegang. Og ikke noe vondt. Jeg er s utrolig sliten. Er utrolig sliten av alt jeg m fle p kroppen og alt jeg kjenner som bare smuldrer meg mer og mer opp.

    Tankene mine er totalt snudd p hode, og jeg s utrolig lei.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Er det verd det

    • 07.10.2017, 01:04

    Kl begynner og nrme seg veldig natta her, avdelingen jeg er p er veldig rolig. Jeg fler meg uansett veldig usikker og urolig. Jeg prver og legge meg til. Men jeg klarer ikke roe nervene. Kroppen er utrolig spent og urolig. Den skalte maska er p.! Da trenger jeg ikke vise hvem jeg er. Eller hva som sliter p meg. Jeg fler meg virkelig ikke verdig lengre.!) jeg klarer ikke vise her er jeg. Men s enkelt er det ikke. Mange ganger tenker jeg, jeg skriker p insiden, kan dere ikke se meg, kan dere ikke forst meg. Men for noen dager siden kom jeg rett og slett bare til et punkt der, jeg ikke orket mer.!Jeg ville bare d med verdigheten min i behold. Og n ligger p psyk avdeling. Og fler 0. Jeg smiler fordi jeg m smile. Det er snn jeg alltid har gjemt meg bak fasaden. Snn jeg har klart og sjule mine indre tanker. Men hvor lenge vil det fungere p fulltid. Det aner jeg ikke lengre.

    Ayra


  • Publisert i Blogg






  • ayra lee. jeg skriver mine tanker mine ord, og mine fortelinger, noen vil mislike dem og noen vil kansje misforst, men i det store og det heile s er det meg det er mine ord, det er mine felser. det er min normale hverdag. det er mine ting.



    Arkiv


    Bloggdesign av