Bare hat

Jeg vet hva folk tenker om meg. Men jeg kan ikke forandre dem sine meninger. Eller tankegang.

Jeg kan ikke stoppe det, jeg kan ikke heller gjøre noe med det. Jeg klarer ikke fungere. Jeg sitter her hjemme. Jeg føler en konstant trang til og bare hoppe i vannet og bli ferdig med alt. Enda kommer det en ny tanke. Jeg er redd. Så kommer det en ny tanke.

Det slutter ikke. Det slutter ikke gjøre vondt. Uansett hva jeg prøver så føler jeg meg heilt forferdelig. Jeg klarer det ikke.

Jeg føler jeg går konstant naken. Jeg viser meg selv. Men på en annen måte. Dere ser en kropp dere ser en jente men dere ser ikke mennesket bak kroppen.

Alle vet mine problemer alle vet hva som er problemet. Men ingen vet hva som er galt.

Jeg har fått nok. Virkelig nok. Er faen så lei.

Ayra

#nono#nolove#hate#

Jeg har sviktet igjen

Alt kan skje alt kan skje med en person. De siste 2 ukene har jeg fått syke tanker i hode. Jeg klarer ikke fokusere på noe. Jeg kan se et drap og føle det. Jeg føler meg konstant høy. Selv om jeg er tilstede. Men jeg føler meg ikke uansett lengre som meg selv. Jeg når bakken med storm skritt.

Jeg tenker ofte tilbake på tiden jeg kunne smile jeg kunne le uten at det i det heletatt virket farlig. Eller følte meg forferdelig.

Den tiden har jeg ikke Idag. Jeg føler meg konstant presset. Konstant under press fra mennesker rundt meg og meg selv inkludert.

Jeg hva oss legen i dag. Han mente jeg måtte begynne på medisiner. For og ta de værste toppene. Er kanskje noe med det. Men jeg har veldig dårlig erfaring med medisiner og sånn. Så jeg merket bare meg selv, trakk meg tilbake og følte meg heilt alene selv om det satt mennesker i rommet sammen med meg.

Selv da følte jeg med heilt alene.

Jeg kan ikke forstå Åssen ting er blitt sånn. Hvorfor skal jeg stresse med det enda. Jeg har så utrolig vondt. Jeg vil ikke ha det sånn. Men det er sånn det har blitt. Før ville jeg ta imot hjelp. Men den dagen i dag. Orker jeg ikke. Jeg føler meg så nedtrykt og full av hat.

Jeg HAR virkelig truffet en vegg nå. En stor vegg også.

Dere kan gjøre hva dere vil med meg. Fordi det har ikke lengre, noe betydning hva som skjer. Det er rett og slett bare stopp.

Ayra

#ikkeverdig#

Risiko test

I morgen, skal gjennom en risikotest. En test som ikke æ heilt forstår hvorfor jeg skal igjennom. Men jeg får gjennomføre det. Og se åssen dette kommer til og gå.

Siste døgnet har jeg ikke hatt tid og blogge eller noe ting. Jeg har ikke orket og heller. Føler meg utrolig deppa. Og føler overhode ikke helsa er med meg i det heile tatt. Alt er bare stress.

Jeg har fått forbud om og ikke oppsøke farer eller skade meg selv på 48 timer, noe jeg bare synes er heilt teit. Og ikke greit i det heile tatt.

Jeg prøver og tenke på er det som skjer rundt meg. Hva er det som skjer sjenerelt.
Jeg er er tom for ord mye av tiden. Jeg klarer ikke se det positive i det negative.

Hvorfor stri imot alt det vonde når det endelig bare slår deg hardere ned i bakken enn noen gang

Ayra

#kontroll0000#irritert#fusterert#

Legevakt en dag tilstede

Vet ikke lengre.

Følelsene mine er opp og ned.

ENTEN ER JEG SINT ELLER FUSTERERT! Idag har jeg bare følt meg kjempe tom.

Jeg sa hva æ mente og tenkte på legevakta. Men opp i alt. Er jeg mer forvirret enn alt annet.

Føler meg ikke lengre som en person, føler meg flat. Og lei. Denne uka har vært synsyk deprimerende.

Tid er jeg sint

Tid er jeg deprimert

Tid er jeg i dissosering

Mitt humør skifter.

Jeg er så trøtt. Og lei.

Ikke noe æ kan gjøre mer.

Dissoeringen er den som gjør at jeg har 0 kontroll. Det er motgangen som får meg sint men som også gjør meg deprimert.

Vondt og ligge her og kjenne tårene presse på.

Jeg vet ikke hva jeg trenger lengre.

Ayra

#deprsjon#fustrsjon#

Jeg er politiet sitt problem fra nå

Legevakta og psykiatrien har gidd beskjed.

JEG ER OFFISELT POLITIET SITT PROBLEM.

Jeg er blitt en kriminell. Helse Norge bestemte at jeg nå er under politiets hender og lov verk.
Jeg har slitt for lenge og slitt med det samme forlenge, så psykisk helse har gidd meg opp.

Jeg burde jo ha visst Det. Jeg burde jo ha forstått at jeg ikke lengre er en egnet person til det lengre.

Jeg er så utrolig sliten og lei. Forstår det ikke selv lengre. Jeg forstår ikke meg selv heller lengre. Jeg forstår ingenting. Hvorfor ha det sånn lengre.  Det er jo ikke noe vits.

Ayra

#hat#forståelse#likgyldig#

Siste ord

Jeg er heilt fra meg, jeg er så utrolig lei av ting. Jeg klarer m ikke fungere. Maska er litt av i dag. Maska er ikke på som den pleier. Den pleier og være på.

Jeg hadde en maske. Men Idag skulle både maska og meg ha en siste ord. Og hvorfor krangle mot et system.

Hvorfor krangle med seg selv heile tiden og føle at verden går imot deg på alle mulige måter.

Dette er heilt fantastisk

Dere tror dere hører de orene fra meg ikke sant.

DETTE ER HEILT FANTSISK.

det skjer ikke. Jeg føler heile tiden at jeg er et midtpunkt jeg må gi kjærlighet til alle rundt meg. Jeg må si hva jeg tenker og hva jeg føler. Men jeg gir alle de dem trenger om det er en klapp på skuldra et ord. Jeg er ikke ond. Jeg vil at alle skal ha det greit. Jeg vil at alle skal forstå min situasjon. Jeg vil at alle skal ha og forstå en side av meg. Men det er tydeligvis ikke enkelt.

Idag er jeg sint. Jeg vil bare skrike jeg vil for en gang skyld blir hørt. Men det skjer ikke. Det er bare ikke noe hjelp og gi. Og det værste er at ingen kan hjelpe meg i en sak mot noen. Jeg står alene. Alene oppi kampen mot drittet. Er det sånn det skal være.

Jeg har mistet mange kjære og gode venner. Og jeg merker jeg savner dem. Og forsto hvorfor dem ente det som dem gjorde. Og noen hva syke. Jeg tenker på dere hver eneste dag. Selv om ikke jeg er oss dere akkurat nå. Så holder jeg dere tett til brystet. Jeg prøver og forandre meg. Jeg prøver og være en god person for alle mennesker. Men jeg mislykket som faen.

Ayra

#vilikkemer#usikker#ikkemegselvlengre#

Er det sånn

Hvor er alle sammen. Hvor er forståelsen? Hvor er logikken hvor er sannheten hvor er sorgen hvor er følelsene hvor er noe som helst.

Hver eneste gang jeg møter på instanser så er det de samme gamle. At dem spør om det samme om og om igjen. Selv om jeg forklarer og forklarer. Så er det de samme svaret. Gå hjem og legg deg. Det er ikke noe mere vi kan gjøre. Det er de mest idiotiske svaret jeg kan høre.

Dere tror jeg går hjem og legger meg, tar dere grundige feil. Jeg er kanskje hjemme. Men jeg ligger bundet i min egen seng. Fordi der er så fordomsfulle at dere ikke aner. Og med andre ord ikke bryr dere.

Dere knekker meg. Dere knekker det som er igjen av meg som person. Men dere ser det kanskje ikke. Dere ser vel kanskje ikke at det er en person der. Men at jeg i det, jeg en person. Greit dere kansje ser på meg som søppel. Men jeg er ikke søppel. Selv om dere får meg til og tro det.

Jeg prøver og gjøre noe bra, jeg beklager for at jeg aldri klarer det.

Jeg skader flere med Åssen jeg er. Jeg skader alle. Med min måte og være på. Men på samme tid så forstår jeg at dere ikke liker meg som person.

Men jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg prøver og ikke være sånn.

Men hvordan tror dere jeg skal klare meg. Dere føler kansje dere kjenner meg. Men jeg er innestengt. Jeg er på samme tid der, og jeg vet ikke vet lengre.

Ayra

#missforstårelser#sorg#svak#indretanker#sliten#lei#sint#hat#

Maske

Jeg er som en maske jeg er en maske. Jeg føler meg som en person som ikke har noe personlighet lengre. Alt er borte. Ingenting er bra og ingenting gir mening.

Fortell meg hvorfor ting er sånn. Fortell meg hvorfor jeg er så redd og innbiller meg andre syke ting. Ja vet ikke lengre. Jeg kan ikke forstå at ting har blitt som det har blitt nå. Aner virkelig ikke.

Ayra

#liteverd#liteforstårlig#likegyldig#

Jenta med hetta over hode er meg

Et innlegg Åssen jeg føler det er og være meg selv.

Jeg satt meg ned i sofaen. Jeg kjenner ikke kroppen er med meg på noe vis. Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Uten om dissoeringen min går jeg i forsvar, jeg anner ikke hvorfor det skjer. Jeg er jenta som ligger og føler meg vell.

Jeg er jenta med den røde jakka over hode. Jeg er jenta som går rundt og føler seg lite verdifull.

Jeg er jenta som føler jeg ikke passer inn noen plass

Jeg er jenta som føler seg som en outsider fra verden

Jeg er jenta som skriver ned følelsene sine i en anonym blogg

Jeg er jenta som ikke kan snakke som andre

Jeg er jenta som skaper trøbbel

Jeg er jenta som ikke føler ho har kontroll

Jeg er jenta som føler seg som et misfoster

Jeg er jenta som bare vil bli likt

Jeg er jenta som bare vil bli forstått

Jeg er jenta som ikke vil ha dissoering

Jeg er jenta som ikke liker og ha angst

Jeg er jenta som beklager at jeg ikke er som alle andre

Jeg er jenta som skriver blogg om livet. Mitt.

Fins det medmenneskelighet i denne verden. Det tror jeg ikke. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Eller hva som egentlig skjer jeg vet bare at det ikke fins.

Kanskje det er meg som føler det. For jeg stanget i en ny vegg hver eneste gang. Det er ikke så mye annet og gjøre. For det skjer. Og skjer.

Ayra

#fortvilelse#hat#såra#anderledes#jegerjenta#

Ærlig innlegg

Jeg har lest det mennesker skriver fra innlegget mitt i går. Jeg har og gått gjennom innlegget flere ganger.

Jeg kan forstå at mennesker setter seg inn i det på en annen måte enn det virkelig er, og er. Jeg kan forstå at ting ikke er enkelt og forstå seg på. Men der og da er det ikke lett for meg og skrive noe om tilfeller og hva som har skjedd.

Bloggen min er lagt ut i flere grupper men og delt. Jeg er glad mitt liv blir delt videre. Og andre får se Åssen instanser holder på. Og Åssen ting er.

Jeg er så ærlig jeg kan i mine innlegg. Med tanke på dagsform og Åssen ting er for meg. Jeg gjør det på en måte til meg selv.

Orene er meg. Og teksten er meg.

Jeg gjemmer meg bak teksten jeg gjemmer meg bak orene jeg skriver og bilder.

Jeg er en anonym blogger. Jeg forstår at mennesker lurer på hvem jeg er. Og hvorfor mine blogginnlegg er så negative og hvorfor det alderi står i dag sto jeg opp og jeg smilte. Det har hendt men det er sjeldent.

Jeg pleier og våkne opp. Se meg rundt og ligge i senga tenke hva skjer i fag. Er dette en negativ fag eller blir den positiv. Jeg tar time for time og dag for dag. På mine værste dager, isteden for og snakke eller noe eller i det heile tatt då vasker jeg ned huset. Så lenge jeg klarer.

Jeg er ekstremt impulsiv. Og jeg eier ikke kontroll for mine handlinger. Jeg sier det. Ikke fordi jeg kan forstå det. Men når det har skjedd alvorlige ting eller i det heile tatt skjedd noe. Så kommer det plutselig til at jeg får høre, dette har skjedd. Og jeg husker det ikke. Kommer jeg til og skade noen. Kommer jeg til og ødelegge en familie eller et menneske. Eller kommer jeg til og ødelegge meg selv.

HVA ER DET SOM SKJER!!!

Jeg bare forsvinner mer og mer for meg selv. Problemene mine blir bare større og større. Og jeg vet ikke hva som skjer. Eller hva som har skjedd.

I går snakket jeg med en lege. Jeg hva sint. Jeg husker ikke halvparten hva jeg sa. Men jeg orker ikke snakke med noen. Jeg orker ikke åpne sjela mi. Og mine tanker når det bare blir trøkt ned i boret som dette. Og ikke blir bedre av det. Jeg går bare rundt i en sirkel av usikkerhet og sinne. Jeg hater dette. Jeg hater meg selv.

Ayra

#hat#trist#dilema#ikkegodnok#redd#

Jeg er jenta

siste uken har vært ekstrem, mye utrykninger og avhør. Og ikke minst mye gråting og skriking. Jeg liker og være rett fram i mine innlegg på min blogg. Jeg er ærlig. Med tanke på den siste tiden, så har jeg skrevet mye som har skjedd. Men jeg har ikke lagt ut noe som tilsier det jeg sier. Men nå ligger det ute bilder som viser og ikke minst tilsier mye av det jeg sier .

Jeg har lovet dere et par linjer om min psykiske historie. Men og lovet at brevet fra fylkeslegen skal komme og. Men enda ikke fått tak i det. Så da kunne jeg ikke legge det ut i dette innlegget

 

Så da legger jeg ut noen bilder fra min papirer. Men tar vekk informasjon som har med min familie og meg som person.

 

Men jeg gir dere et innblikk i mitt liv i psykiatrien og Åssen ting er og hva jeg strever med. Og der står og diagnosene mine. Og da får dere og lese det. Visst dere vil vite mer om dem.

Grunnen til at jeg er så ærlig om min psykiske. Plager. Er fordi jeg er lei av og bli dømt av instanser og helsevesen. Og nå står det svart på hvit.

 

Jeg vet at alle mennesker har sine historier og alle mennesker har sine meninger om ting og ikke minst sine egent.

 

Disse bildene viser Åssen jeg har det i en hverdag. Og ikke minst og ille mine dissoseringen min kan bli.

Ayra

 

Ayra

Ødelagt av idioter

Jeg føler meg så ødelagt, føler det ikke bare. Er ødelagt. Jeg orker ikke tenke eller føle. Jeg legger fra meg maska mer og mer. Jeg skulle kaste den. Men er ikke så lett og slette en maske fra seg selv. Når jeg har hatt fet så lenge. Maska går mer og mer av. Og da er det sagt at den vil falle av mer og mer.

Jeg vil ikke lengre være denne jenta som sjule hvem jeg er. Selv om jeg ikke vet Åssen det kommer til og ende. Så må den maska av. Den er ikke meg.

Den er den jenta som gjemmer seg bak den som er meg.

Jeg har alltid visst uansett Åssen ting er at jeg kan skrive om det er dårlig eller bra. Men jeg sier hva jeg tenker og hva jeg tror kan skje. Men sannheten er jeg kan ikke se for meg hva som kan skje eller hva jeg kan finne på og gjøre.

Da tenker jeg under mine Black out, mine Black out er min dissoering. Så for og si det sånn dem er ikke der heile tiden. Men et par timer hver dag. Er jeg heldig så er det en dag eller 2 det ikke skjer.

Men jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil ikke føle meg så langt borte fra meg selv. Jeg vil ikke være en plage for etater. Men det er sånn det har blitt. Og det unnskylder jeg for.

Det er mennesker som vet at jeg skriver denne bloggen. De nærmeste er noen av dem. Men jeg er anonym for en grunn. Selv om mennesker vil vite hvem jeg er. Så er ikke det mulighet akkurat nå.

Ayra

Sørlandssenteret

Idag hva jeg på Sørlandssenteret. selv og ille ting er som skjer. Så kan man ikke se at noen er påvirket eller redde.

Jeg sier ikke at det er ikke er bra. Men med tanken på at noen vil aldri ha en annen følelse av og gå på senteret, enn sorg eller skrekk. Og en følelse at her ble mitt barn drept og et annet barn skadet. Og opp i det heile så sitter glassjenta tilbake med et liv som er ødelagt Pga helsevesen og barnevern og instanser.

Jeg forstår den jenta som drepte. Ikke at ho gjorde det. Men at kontrollen kan Bli mistet så fort. For det skjer meg ofte. Og jeg beskytter hennes handlinger opp i dette. Men jeg synes og det er fryktelig synd. At liv måtte gå tapt. Oppr i alt dette.

Jeg vet ikke lengre hva jeg skal si.

Man føler seg som Avskum og dritt sånn som man blir behandlet. Man ber om hjelp. men får dritt tilbake. Så hvorfor be om hjelp når ikke det er noe støttesystem som kan hjelpe deg på en måte man fortjener.

I dag nytter det ikke spørre om hjelp. Det er ikke hjelp. Det er mennesker som vil deg mere vondt enn godt. Men det fins unntak.

Jeg er utrolig sint fortiden. Jeg blir behandlet som en kriminell når det er min psykiske helse jeg sliter med hver eneste dag. Og må oppleve og være utenfor min komfort sone heile tiden. Jeg kjenner ikke meg selv igjen som person mye av tiden.

Kan man si jeg er plutselig tilbake til Meg selv. Og plutselig utenfor meg selv igjen.

Det er utrolig vondt..

Ayra

Politi vakt for det som skjedde på Sørlandssenteret

For noen dager siden, fortalte jeg at jeg hadde fått politivakt på legevakta. Og det har visst seg at det er etter den 15 år gamle jenta drepte en 17 åring og skadet en 23 åring.

Fylkeslegen hadde gidd et skriv til legevakta i fylket som æ fikk høre. At jeg måtte ha politivakt. Min psykiske historie er lang. Og jeg har gjort veldig alvorlige ting.

Og jeg er nå den dag i dag redd for hva skjer i min neste Black out.

Dissoseringen min er ute og kjører mer enn noen gang. Våknet med blåmerker og vondt i kroppen.

Så da er jeg litt forbanna her jeg sitter. Jeg fikk informasjon av en anonym kilde kan man si det sånn, at grunnen at ikke jeg får hjelp i psykiatrien er fordi jeg har en psykolog.

Fordi jeg har en psykolog. Er det værste jeg har hørt.

Så min psykolog som er kun utdannet innen ting som ikke angår mine diagnoser skal hjelpe meg.

Og snakke med henne er heilt greit. Jeg ser ikke ned på psykologen men som ho selv har sagt at kan ikke hjelpe deg med di diagnosene. Kan kun være der for meg.

Og da merker jeg at jeg blir temmelig forbanna. Hvorfor skal det være sånn at jeg skal gå i veggen med politi legevakt og psykratri og glattcelle hver eneste uke. Og kun få dette slengt i trynet.

Dere drar strikket så utrolig langt. Alt for langt. Jeg er så sliten og lei. Og jeg er desperat. Men langt forbi det og gidde og be om hjelp lengre. Jeg orker ikke. Jeg har gidd opp.

Selv og mye jeg møter på instanser hver enste dag og uke.

Jeg har virkelig prøvd. Jeg har fortalt. Men alt jeg sier blir bare kastet vekk. Dom om jeg hva søppel.

Ayra

Papiret vil komme på bloggen

Dere har ikke hørt noe fra meg på over et et døgn. Og det har sine grunner. Men jeg klarer ikke fokusere på hva jeg skal fortelle om det akkurat her og nå.

Jeg klarer ikke si lengre si til noen Åssen jeg har det eller Åssen jeg føler det. Jeg føler meg ikke i stand til og si eller vise i bevegelser.

Jeg har fått vite en del sensitiv informasjon som jeg må holde for meg selv akkurat nå i dette øyeblikket, men jeg vil komme tilbake til det, med et videre innlegg.

Men jeg har ventet litt med og fortelle dere dette. Men siste gangene jeg har vært i kontakt med instanser så er det mye snakk om psykolog og andre ting. Men når man kommer til det store opp i alt dette.

Jeg velger og gå ut med et papir til dere på bloggen løpet av uka som vil si mye mer om ting. Og dette er og rundt dette som har skjedd på Sørlandet i det siste.

Ayra

Sykehuset nektet

Jeg hva på legevakta i kveld med politiet. Og jeg hva i utrolig dårlig form. For ikke lenge siden hva min dissosering over. Jeg hva heilt ødelagt. Jeg skrik for jeg hadde det så utrolig vondt.

 

Jeg klarer ikke tenke på noe annet enn smerte. I 2 dager har jeg sovet ute, det er et valg jeg tok. Pga jeg ikke følte meg vell med og sove hjemme. Jeg føler ikke det er mitt hjem lengre. Føler meg til bry i mitt egent hjem.

Skal man føle seg så til bry hjemme. Jeg gjør hvarfall det. Forbinder det med mye. Og forbinder det med usikkerhet som jeg gjør for alt annet.

 

Idag hva det en politi som hva utrolig forståelig, møtt han mange ganger før.

Men jeg husker ikke halvparten av samtalen.

 

Men uansett. Takk.

 

Legen på legevakta hørte på hva jeg hadde og si og prøvde og forstå meg. Men psykiatrien nektet meg noe videre.

 

Men heilt normalt. Og jeg er egentlig glad for det. For dem vil ikke. Og da vil ikke jeg. Det har noe med tiltro. Jeg har mistet all tiltro til dem som ting har vært. Og er.

 

Uansett så blir man bare vandrende i ganga der, og sett ned som alltid.

Og det er ikke jeg interessert og være med på. Da kan jeg heller gå sånn ute og være opp i alle utrykningene og drittet enn og møte sånne fjes på fjes der inne. Ute er det enda noen som prøver og forstå meg selv om ingenting blir endret i min psyke men jeg har en skulder ute. Det har jeg ikke der inne. Ikke en eneste en.

 

Hva hadde du selv valgt.

 

Ayra

Jeg skriver og skriver. Men sann historie

Enda et nytt.

 

Jeg skrev fort et nytt .

 

Jeg er så ødelagt nå. Og jeg er redd for hva som kan skje. Jeg kjenner psyken er blitt 1000 ganger værre. Og jeg kjenner meg hatet.

 

Dem sier bilder sier mer enn 1000 ord. Og det mener jeg og. Jeg er en ødelagt sjel, jeg innrømmer det. Jeg hater og ha det sånn.

 

Jeg liker ikke tanken på Åssen ting har blitt. Eller Åssen ting er.

 

Men for og si det sånn jeg tror livet mitt kommer til og bli en katastrofe. Og ting kommer aldri til og endre seg. Så langt har det gått.

 

Kanskje jeg smiler eller har et på lur, men det er min maske. Min egen maske og holde. Men skal love den er borte.

 

Den er ikke der lengre.

Ayra

Altfor sliten

Jeg er så ekstremt lei av livet. Jeg klarer ikke fokusere på noe godt. Jeg føler meg som en ekstremt dårlig person.

Hvorfor er livet mitt sånn:/

Hvorfor er livet mitt blitt sånn ?

Kan jeg alderi få det greit?

Jeg forstår ikke hvorfor?

Er alt dette min skyld.

Jeg føler meg ikke lengre verdig for noe ikke kjærlighet eller at noen bryr seg.

Jeg orker ikke kjenne på denne på følelsen lengre.

Jeg føler meg oppgitt av alt. Alle følelser er dritt og vondt.

Jeg liker ikke Åssen ting går nå, men ikke for og klage dette er jeg vant til. Og sikkert mange som føler selv.

Jeg tror det er mange mennesker der ute som ikke er vant til og ikke bli hørt. Og ikke trodd. Belive mee. Jeg kjenner til det. Og vet og vondt det er.

Jeg vil fortelle dere en ting heilt ærlig angående meg. Jeg har aldri følt at jeg tilhører denne jora, eller denne menneskeheten. Jeg føler et hat.

At jeg ikke blir trodd.

Og heller ikke hørt.

Jeg klarer ikke lengre sitte hjemme, jeg føler en skam og være hjemme, en skam og av ha et hjem når jeg ikke fortjener et hjem eller noe godt i livet mitt.

Men for og si det sånn. Jeg har gått i min egen verden i mange timer i dag, og tenkt. Hva vil mennesker med meg. Hva er dems verdi av og kjenne meg. Og hva er dems verdi av og prøve og forstå meg. Eller kjenne meg.

Jeg er utrolig lei. Og redd og sliten.

Ayra

Hvorfor lå jeg på plenen plutselig

Jeg føler meg dårlig. Jeg føler livet ikke er noe greit lengre. Jeg føler så utrolig mye skyld for alt som har skjedd i mitt liv. Og som skjer rundt meg. Jeg prøver og få ting på plass.

Men det går ikke.

Jeg holder en fasade oppe rundt mennesker som ikke dem ser. Jeg prøver og vise meg som en person som ikke har problemer og som ikke har noe som plager meg. Men rett og slett så er det mye som plager meg. Jeg klarer ikke fortelle dem det eller vise det.

Jeg må bare reise bort. Reise bort fra menneskene og situasjonen. Og reise vekk fra meg selv og mine følelser.

Jeg klarer ikke dette stort lengre. I går ble jeg ikke bindet hjemme, for første gang på lenge. Og jeg husker ikke de neste 2 timene. Det siste jeg husker at jeg lå på bakken på en stor plen. Og der lå jeg. Og lurte på hva som hadde skjedd. Hadde jeg gjort noe galt. Men siden jeg sitter her, så kan ikke det ha gjort det.

Så nå håper jeg når neste dissosering kommer at jeg ikke ligger på en plen igjen og ikke husker hva som har skjedd.

Jeg er maktesløs over Åssen psyken min har blitt og Åssen ting enders fortiden. Men jeg er vant til og bli avvist og sett ned på. Jeg klager ikke. jeg er ærlig.

Vær så snill ikke døm meg. Jeg føler meg nok deprimert som det er. Jeg kan ikke noe for det. Skulle ønske ting hva annerledes og ikke ting hva som det er nå. Men det er det. Og jeg skal si en ting.

Det er mange ting i livet mitt dere ikke vet noe om. Dere vet ikke om mine tidligere ting.

Dere vet det jeg har skrevet om at jeg hva i barnevernet som barn og hatt et trøblete oppvekst. Og mine år i psykiatrien.

Akkurat nå og siste tiden er jeg i en konstant kamp med helsevesenet. Dem vet hva jeg er red for og Åssen min kontroll er. Men jeg er en jente som ingen kan behandle som dem sier.

#den følelsen da ingenting føles riktig lengre. Og at jeg ikke klarer og forstå hva som har skjedd den siste tiden.

Men en ting er sikkert alt jeg tenker og føler blir skrevet ned i denne bloggen.

Ayra

Dem trodde ikke på meg

Jeg føler jeg forteller hva jeg er redd for.

Hvorfor jeg bare kan sette meg bed og skrike, fordi alt får imot meg.

Jeg føler meg elendig, jeg føler meg liten i alt som er rundt meg og alt som skjer. Hvorfor må jeg bli bindt hjemme. Av venner fordi ikke helsevernet kan hjelper. Og fordi dem vet om min disosative lidelse og mine sinneutbrudd og andre problemer. Det blir bare skudd under teppet. Og glemt.

Fordi jeg ikke er psykotisk eller bipolar. Men er det ikke bra at jeg ikke er det da. Virker ikke sånn.

Jeg er en person som trenger mye terapi på terapi. Ikke medisiner på medisiner.

Jeg er kanskje ikke flink til og si ting som jeg føler. Men jeg skriver det. Jeg prøver og uttrykke mine følelser og mine problemer og mine bekymringer.

Blir bare sett ned på atter en gang. Men fra med i dag. Har vi blitt enig om at jeg ikke lengre skal bli bindt. Vi skal ta ting som det kommer.

For jeg er lei av og bli behandlet som dritt.

Trodde man sku ha lov og fortjene respekt. Men det ser vanskelig ut. Og ikke minst ulovlig virker det som.

Ayra

Jeg har fått politi vakt

I går hva jeg på legevakta. For dem er jeg kjent der, og jeg vet hvem dem er.

 

Ifra i går har det kommet enn ny regel på meg. Hver eneste gang jeg skal til legevakt må politet være med, jeg har ikke lov og holde meg på legevakt uten politet tilstede.

 

Dette fikk jeg beskjed om i går. Jeg ble sint. Jeg reiste min vei. Jeg orket ikke tanken på og sitte på en legevakt og må ha tilsyn av politet vær eneste gang. Jeg sliter nok med meg selv. Og nå må politet være der for og passe på. Dem drar meg virkelig for langt nå. Dem ødelegger mennesker mer enn dem gjør godt. Er ikke rart det skjer ting,og ting blir alvorlig.



 

Jeg er skuffa. Jeg blir behandlet son en kriminell. Jeg vet jeg får Black out og gjør masse ting, som ikke er bra. Men jeg har aldri truet legevakta. Men er det de dem vil skal skje. For meg føler jeg meg som en kriminell

 

Jeg satt oppe til klokka 8 i dag. Og våknet for ikke lenge siden. Jeg hadde 1000 tanker som gikk gjennom hode på meg. Og hvorfor behandle meg sånn. Dere vet problemene mine. Og nå må jeg ha politi til stede heile tiden. Er dette virkelig sant. 

 

Jeg er heilt fra meg. Og virkelig gidd opp hva som skjer videre. Jeg orker ikke kjempe mot meg selv eller mine tanker. 

 

Jeg føler virkelig heile verden gå i mot meg.

ET STOR HAT!

 

er det virkelig sånn det skal være.

 

ayra

 

Snakket om drapet på bussen

Jeg satt meg som normalt på bussen hjem, jeg satt og hørte dem snakket om den 15 år gamle jenta på Sørlandssenteret. Og jeg fikk den sinte følelsen. Når dem kom med ord, som om hun er gal. Hun fortjener og havne i fengsel.

Jeg ble forbanna. Jeg sa til disse guttene.

Snakker dere om henne så kan dere snakke om meg og. Fordi jeg er i samme situasjon, bare jeg har ikke drept noen.

Dem sa jeg hva syk. Men det skal dem få lov og synes. Jeg bryr meg ikke. Jeg sier det jeg mener, og det jeg føler. Hvorfor holde igjen følelser.

Jeg gikk gjennom stor byen. Jeg så på menneskene i flere timer. Jeg følte en skam av og kjenne dem eller bare se dem. Dem gjorde meg forbanna. Jeg aner ikke hvorfor. Men og bare understreke noe. Jeg har kranglet mot et stort system som psykiatrisk avdeling i lang tid. Med alt fra medisiner uten min vilje. Og diagnoser og ikke bli sett i systemet.

Idag ser jeg at ingen mennesker blir sett. Selv om dem er unge eller eldre. Vi alle er bare et støv korn for dem som ikke betyr en dritt.

Jeg kan ikke forstå Åssen ting har blitt. Og Åssen ting utvikler seg så fort. Jeg vet og fort ting kan snu på sekundet med handlinger . Jeg har selv utføre handlinger i vonde situasjoner. Men det står ikke i avisene.

Jeg husker ikke mye av det. Men jeg føler med deg lille jenta på Varoddbroa.

Ayra

Venninna mi ville ha meg ut av hus

Jeg tok meg en tur ut av hus i dag. Jeg reiste med med ei venninne. Hun kom på døra mi og sa nå må vi reise en tur ut. Jeg orket ikke og face verden mennesker eller i det heile tatt kjenne og føle på ting.

Jeg er så utrolig redd og kjenne på følelser , og inntrykk det gjør meg deprimert. Føler meg både dårlig psykisk og fysisk for jeg må kjempe meg gjennom smertene.

Jeg håper at jeg kan klare og kose meg ute, gjøre en instans og i det miste kanskje smile. Men det blir bare falskt. Smilene blir falske. Men jeg prøver . Jeg får gi det et forsøk. Forsøke og leve litt.

Men bunn i grunn hater jeg verden.

Og verden hater meg.

#den følelsen

Jeg tenker katastrofe tanker hvor enn jeg går, og hvor enn jeg er.

Jeg er mye redd. Mye skeptisk.

Og føler meg alltid i beredskap mot venner og familie og ikke minst mennesker ute.

Ayra

Er jeg en lost case

Mitt møte med politet i natt.

Jeg er kommet hjem, jeg er forvirret og jeg er lei. Jeg brøyt visst fet så kaldte forbudet på 48 timer. Men og ikke oppsøke farer som Kan ta livet av meg. Så jeg ble anmeldt.

Virkelig politi. Dere anmelder meg for og ikke jeg skal oppsøke farer som kan ta livet av meg. Jeg blir overgitt og lei. Og ikke mist fortvilet. Enda et nytt forbud fra dere på 48 timer.

SKJER DET NOE BLIR JEG PÅ NYTT ANNMELT.

Og jeg kan bli bøtlagt.

Ambulansen hadde snakket med legen men jeg MÅTTE gå hjem og legge meg, det hva jo natta. Samme sa ambulansen.

Hadde dem såtte i mine sko bare en dag så tror jeg ikke dem hadde sagt dette.

Jeg gir opp. Jeg gir dere opp og meg selv som person. Jeg orker ikke dette stresset. Jeg er ikke verd noe uansett. Føler meg utrolig lite verd.

Jeg er ikke kriminell. Men det føles sånn. Føles som jeg er en kriminell person.

Siste jeg hørte fra psykiatrien hva.

DU ER POLITET SITT PROBLEM. Vi kan ikke hjelpe deg. Jeg knakk.

Nå føler jeg meg bare kjempe flat.

Jeg føler meg trykket på.

Men ta det med ro, psykiatri og legevakt. Jeg skal ikke lengre be dere om hjelp. Jeg vet dere er så lei nå, og sier hver enste dag. Du er et lost case. Og som dere holder på mot meg. Så er det ikke rart.

Ayra

Alt er min skyld

Jeg er redd for hva som vil skje med meg i senere tid. Når jeg ikke lengre klarer og tenke eller føle.

Jeg merker den tiden er nær. Det skremmer meg, det skremmer meg at tiden jeg har ropt om hjelp, ikke lengre er synlige. Dem er bare borte.

Jeg har vært utrolig ærlig i mine innlegg angående min psyke og mine problemer. Men når det eneste du gjør er og stange mot en ny vegg gang etter gang. Da blir det for mye, for meg og takle.

Jeg er usikker på Åssen jeg skal uttrykke meg til personer personlig. Og vise det. Og i det heile tatt si. Jeg vet ikke lengre.

Hva tenker du når du leser min blogg. Mine innlegg. Dette er mitt liv, mine utfordringer og mine smerter, som blir skrevet ned. Dette er meg på papiret.

På papiret kan jeg uttrykke følelser uten og bli dømt. Det står der, og det blir der. Ingen kan kjefte på meg, eller si at jeg tar feil. Eller at jeg ikke er egnet til noe. Eller at alt jeg har gjennomgått fra jeg hva barn hva min skyld, og selv i voksen alder.

Ayra

Jeg forstår hvorfor ho drepte

det er utrolig mye oppmerksomhet rundt drapet som skjedde på sørlandsenteret.

Hva synes mennesker om dette. Og hva tenker vi om det. Og her er min ærlige mening om det.

MIN ÆRLIGE MENING. MED MINE EGNE ORD. 

jeg leser i avisen at en jeentebhar knivstukket to personer. Jeg blir sint. For jeg kunne ikke forstå hva er det som har skjedd. Men SÅ hørte jeg at jenta hva under barnevernets omsorg. Og har har hatt det vanskelig og sliter med seg selv. 

JEG Forstår at de sjeddd. Jeg kjenner på de oppgitte følelsene den jenta må sitte med. Og hvor vondt ho må ha det nå. Og hvor ille hun må føle seg akkurat nå. Jeg synes synd på den 15 år gamle jenta. Med tanke på åssen behandling hun har fått av helsevern og barnevern. Og at hennes problemer bare har blitt børstet under teppet, som mine og mange andre også sine blir.

Og ho sin biologiske familie må sitte i sjokk. Og ha sine tanker om hva skjedd. Og hvorfor dette har skjedd. Jeg tror nok den jenta har gidd mange signaler på at dette faktisk noe sånn her kunne skje.

Dere tenker kanskje med det dere leser så ser jeg på drap som greit. Men det gjør jeg ikke. Men jeg tenker på hva hun Janna gjennomgått for og utføre det. Men tanke på min dissoering og mine Black out. Så kunne alt skjedd. Men heldigvis alderi skjedd. Men jeg håper denne jenta får hjelp nå.

de må være forferdelig for familien som sitter igjen. Og har mistet sin kjære datter, som bare skulle på jobb. Og alderi kom hjem igjen. Det må være en smerte jeg ikke unner noen.

Kondolerer så utrolig mye til familien. Og alle som hva kjente av jenta. Og bøte så til Og med livet er ikke greit og heller ikke bra. 

Men jeg forstår at mennesker begår drap. Det er sykt av meg og si. Men med all elendigheten som er i verden. Men utrolig trist at 2 jenter som ikke har gjort noe vondt, dem skulle oppleve dette. Det er ikke bra. Heller ikke noe man skal gota. 



Klarer ikke sette ord på åssen familiene til disse to jentene har det. Og hva dem føler og tenker opp i alt dette. Det må være heilt forferdelig.  Jeg tenker det. Men jeg klarer ikke føle det. 

SVIK kan gjøre de fleste gale. Og mister kontrollen. 

Ayra.

 

 

 

 

Jeg kjeftet på dem

Enda en natt og ble avvist av en enda ny lege. Og sett på som en dritt av instanser. Jeg klikket. Det gikk rett og slett bare rundt for meg.

Ulykker skjer sjeldent alene sier dem.

Truet med glattcelle, seriøst liksom, hva er det for noe, Er virkelig ikke rart det skjer drap og dritt i verden. Er fult forståelig. Det sier jeg bare.

Sånn som man blir behandlet av helse, kommunen og instanser.

Det skulle ikke vært lov...

Jeg klarer ikke lengre sitte her og skrive jeg er sint. Jeg klarer ikke uttrykke sorg. Jeg er full av hat.

Hva vil dere jeg skal si dette årner seg, dette klarer du.da sier jeg bare

NEI DET SKJER IKKE. Jeg har fått NOK NOK NOK.

Klarer ikke krangle mot et system. Nå slipper jeg min maske. Jeg gidder ikke mer krangle mot mine følelser.

DERE SKAL FÅ SE HVEM JEG ER!

Ikke mer sjuling av hvem jeg er, det klarer æ ikke. Noen ganger kommer det frem. Noen ganger ønsker jeg at æ heller hadde en psykose så æ kunne blitt bedre. Men det har jeg ikke. Jeg er bare en forlatt jente uten grenser og dissosering og et sinne.

På en tid i livet trodde jeg at ting ville bli fikset.

Idag er dagen der jeg FORSTO at ikke det ville skje.

Ayra

Hva er jeg for noe

Er jeg avhengig av hjelp? Er det det kroppen min sier og er det det den mener.

Jeg er oppe i kaotiske tilstander så si hver eneste dag. Jeg forstår ikke mitt egent beste lengre. Jeg kan ikke forstå Åssen livet mitt har blitt så skakk kjørt. Og hvordan tingene i livet mitt har blitt så umulig og leve med.

De årene jeg bare satt innelåst på psykiatrisk avdeling hva tunge jeg ble frisk. Jeg hadde en utrolig god lege. En lege som hørte på mine behov når det hva positivt. Men hjalp meg i nedturene og da jeg ikke jeg følte meg vel hadde ho kontroll over meg og min sjel sjel. Ho ble som en venninne, ei jeg kunne snakke med, som klarte og knekke meg. Og jeg fikk snakket. Jeg hva frisk i flere PR etter det.

Men Ente med flere innleggelser mange akkut innleggelser. Den dagen i dag. Hjelper det ikke ringe nød nr eller legevakt. Får blankt avslag. Så det har blitt mer handlinger og spontane opplegg som kunne tatt livet av meg. Enda forsetter det i denne trenden. Jeg liker ikke oret trenden. Men hva annet skal jeg kalle det da. Har ikke annelse rett og slett.

Jeg er ikke lengre avhengig av hjelp. Jeg er avhengighet av farer. For og føle Noe, men og for og føle meg i live.

Dissoseringen min er enda der. Men jeg skriver ikke mye om den. Jeg holder det mye for meg selv. Føler ikke andre trenger og vite alt. Det er en vanskelig diagnose og leve med.

Ayra

I EM that girl

Jeg er jenta som trodde livet mitt skulle utvikle seg til noe bra. Men det gjord det ikke.

Jeg fikk problemer med meg selv og andre rundt meg som barn/ungdom, Jeg hva innlagt som barn. Enda i voksen alder er jeg ut og inn av psykiske helsevern.

Jeg ville så gjerne fungere som et menneske. En person som kan gjøre som alle andre. Være ute med venner, være glad i dyr. Og faktisk vise en ekte kjærlighet til en person. Oppleve det vanlige i livet.

Men for meg er det vanskelig. Jeg kjenner ikke kjærlighet over meg selv. Jeg vil bare dope meg ikke kjenne følelser eller smerte jeg vill føle meg lammet. Jeg orker ikke krangle med kroppen Min og mine følelser hver enste dag. Men det er sånn det har blitt dessverre.

Men jeg har funnet noen gode venner. Og noen som kan forstå meg. Og dem er jeg evig takknemlig for det er hvarfall sikkert. Og ikke minst kan snakke Med dem.

Jeg tror aldri mitt liv vil bli komplett.

Jeg tror mange tenker negativt om det jeg skriver for jeg kan skrive mye negativt. Det er jo overhode ikke noe jeg vil. Men det er mitt liv. Jeg kan sitte og røyke høre på musikk på ørene og gråte men og smile. For teksten gir meg noe. Det gir meg en følelse som jeg kan bære på i flere dager og gi meg litt stolthet at jeg klarte og kjenne en følelse. Og det er godt i seg selv.

Men nå skal jeg ut. Jeg skal ut og gå med musikk på ørene. Jeg skal prøve og nyte sola jeg skal prøve og kjenne på noe. Kanskje det kommer en følelse.

Tviler. Men ja jeg er negativ. Men blamer du meg for det

Ayra

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017
hits