hits






ayra lee




belive or go

  • 10.12.2017, 19:15

du vet ikke lengre hvem jeg er, du vet ikke lengre hvem jeg blir eller hva som skjer med meg, jeg klarer ikke sette ord på det enn at jeg er er flau, jeg er flau av meg selv, bare skrike så orene kommer ut, men dem kommer ikke. det komme ikke et pip en gang, det kommer ingen verdens ting, alt er heilt lukket, alt er rett og slett bare galt. det er noe inni meg jeg ikke lengre kjenner, jeg får ikke ut følelsene , dette har skjedd meg og mange andre mennesker, men andre  mennesker er ikke meg. jeg er ayra, jeg er ingen andre. ingen andre er meg,

selv og fantastiske mennesker jeg har rundt meg, så kan dere ikke se meg dere kan ikke se hvem jeg er, eller hva jeg er. 

men dere kan jo lese alt om det, på denne bloggen denne teksten hvem jeg er hva jeg tenker og føler, jeg sier nok mye galt. men jeg lærer kanskje av det en gang. men i mine øyne nå, så er det ikke galt. jeg krangler mot skygger av meg selv. jeg klarer ikke fokusere på noe godt eller hva enn jeg kan. 

read me!

ayra


  • Publisert i Blogg




  • i stoppt

    • 10.12.2017, 16:56

    flere og flere leser denne bloggen, og tallene blir høyere. jeg kan har hørt at noe av teksten er kanskje litt vell utpå, men det er mine følelser det er sånn jeg har det og det er sånn jeg har det. jeg kan ikke forandre det, jeg kan ikke bare sitte og si at ting vil bli forandret for det vet jeg ikke. og da kan jeg heller ikke si det. jeg prøver og vise meg sterk for familie venner og sånn, men det har kommet til et punkt der ting faktisk blir for vanskelig, det blir for vanskelig og sette seg inn i ting. jeg er utrolig sliten, og ikke minst utrolig lei av at ting er som dem er nå. jeg skulle ønske jeg klarte og ha kontroll på følelsene mine, i alle år, har jeg skrevet hva jeg føler tenker og opplever, alle orene mine flyter på papiret. men når jeg skal snakke er det en annen sak. jeg klarer det ikke. jeg er redd, jeg er redd for og fortelle åssen jeg opplever ting, åssen kroppen min minster kontrollen og åssen jeg ikke husker ting. det er smertefullt. 

    ayra


  • Publisert i Blogg




  • sliten og bekymret

    • 10.12.2017, 12:50

    føler meg så utrolig høy, jeg føler meg urolig mye av tiden, akkurat som en tikkende bombe, er heilt forferdelig, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for og gjøre ting bedre, eller hva jeg skal gjøre for og føle at ting skal bli bedre. jeg er så usikker på absolutt alt. jeg skulle ønske det hva en knapp jeg kunne trykke på som sa hva jeg burde gjøre for at ting skulle bli bedre og som sa hva som hva best for meg. og gidde meg en pekefinger i rett retting, for det følte jeg at jeg hadde trengt, for nå er jeg bare låst. låst inn i et hjørne der jeg ikke vet hva som er riktig og hva som er galt. jeg uroer meg over hver minste ting, og jeg føler at nå har kroppen min gidd opp, alt som heter et vanlig liv.  ikke gøy i det heile tatt kan man si.

    skal man si det man føler eller skal man unngå det med største tanke. jeg aner ikke.

    jeg er ikke et dyr, jeg er et menneske, lær dere og forstå det. og ikke forstå noe annet som ikke stemmer, jeg er så lei av at mennesker ser på meg som et plagsomt menneske. og tror at det hjelper dem kanskje, men det hjelper ikke meg. tvert imot, det hjelper meg ikke i det heile tatt. langt ifra. jeg sku ønske mennesker forsto det, og at ting ble enklere med tiden trodde jeg og for mange år tilbake, men sånn ble det heller ikke, ingenting ble bedre. ingenting ble noe ting bedre. jeg hater meg selv mer enn noe annet på dette tidspunktet, jeg kan ikke forstå det. 

    jeg ser mennesker som klarer slappe av se på tv, jeg holder meg for meg selv på datarommet og surrer rundt, jeg synes det er det enkleste. for da er det bare meg jeg trenger og bekymre meg for, og meg selv jeg trenger og tenke på. 

    ayra


  • Publisert i Blogg




  • forstår ikke lengre

    • 09.12.2017, 22:27

    sitter her på avdelingen snakket en del med en som jobber her, og føler meg temmelig ødelagt. og ikke noe i form. jeg skulle ønske jeg klarte og styre følelser og hva jeg tenkte og hva som kunne gjort ting bedre. men sannheten er jeg vet ikke lengre, jeg vet ikke hva jeg føler og hva som er best. jeg vil ikke si jeg er fult klar over at ting kunne vært verre og ting kunne selvfølgelig vært bedre. men sånn er det ikke. jeg føler ikke ting kan bli bedre. føler rett og slett bare ting blir verre ikke bedre

    jeg ser på alle ting som jeg er igjennom nå. og jeg føler meg heilt håpløs heilt håpløs, ødelagt og hater alt som heter følelser. jeg er faktisk redd. redd for meg selv. 

    fengslet er som en vandre tikkene bombe som sprer alle mine følelser over alt. og ute hva og alt en tikkende bombe, uansett hvor jeg er. men forskjellen på fengsel og ute eller psyk, er at man kan sette seg ned og ha samtaler med mennesker og noen er der visst du faller og ikke lengre har en kontroll over deg selv. det er det som er annerledes. og i fengsel, er det veldig lite hjelp. er ikke noe hjelp og få som kan roe deg, eller få deg til og forstå hvorfor følelsene er som dem er og hvorfor. jeg vet ikke selv lengre hvorfor ting er som det er. og hvorfor jeg er i en konstant krangel med kroppen min som jeg er nå, jeg aner ikke. kanskje du selv opplever det og vet hva som er problemet og hvorfor ting skjer som det skjer.  så gjerne fortell meg hvorfor. kanskje jeg kan forstå det selv. FORDI nå gjør æ ikke

    ayra

     


  • Publisert i Blogg




  • psyk

    • 09.12.2017, 19:04

    hei alle sammen, jeg har ikke kunne oppdatert bloggen eller noe, i fengsel er det nemlig ikke lov og ha noe som helst internett eller noe. alt er under oppsyn.

    jeg vet ikke hva jeg skal si eller åssen jeg skal forklare ting lengre. alt er utrolig tungt. og jeg er så utrolig langt nede. nå er jeg på psykiatrisk avdeling, og man vet aldri tid ting endrer seg eller åssen ting blir, det neste jeg vet er at jeg er her nå, og åssen resten av tingene blir er jeg utrolig usikker på. men jeg tenkte uansett jeg sku sette meg ned og skrive en innlegg, når jeg først kunne og i det heile tatt orker.

    hvorfor skjer dette meg heile tiden, hvorfor føler jeg at verden går så imot meg som dette. er så utrolig lei og frustrert jeg kan ikke forstå at livet mitt går så i dunken, og jeg vil ikke leve med det. jeg orker ikke alle smertene og alt det vonde.

    ayra


  • Publisert i Blogg




  • Neppe noe suksess

    • 26.11.2017, 13:27

    Vi er der for deg Ayra! Neppe. Det er dere ikke.

    dere hater meg nok. Og er lei av meg, sier jeg ikke kan behandles. Og er ikke noe og satse på. Jeg skal fortelle dere at jeg ikke gidder dette noe mer. Ikke kom her og fortell meg snakke hjelper, slår meg jo faen med rett tilbake i trynet. 

     

    You pepole dont know me, or my mind. 

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Er nå i tilbake i fengsel

    • 26.11.2017, 13:24

    Forhånd skrevet innlegg av Ayra.

    Jeg er nå bare 1 nr. På 6 siffer en innsatt et dyr. Jeg tror ikke jeg overlever dette. Kroppen og sinnet mitt er ute og kjører. Og det som er dritt at jeg ikke akkurat husker handlingene av mine ting. Jeg er så utrolig lei. Og ute av meg selv. Jeg vil bare dø, enn og føle den smerten jeg har nå. Jeg prøver og smile jeg prøver og si alt er bra. Men alt er bare heilt forferdelig:/

    Straffen er ikke et fengsel det er og leve. Det er det som er blitt straffen min. Det er ikke noe annet. Og jeg er ikke lengre Ayra. Jeg vil ikke lengre være Ayra. Ingen forstår meg. Ingen vet Åssen kamp jeg har med meg selv hver enste dag. Jeg er så utrolig lei. Mennesker er til for og kjempe. Men bak burene skjer det mye mer enn bare og sone. Og ute skjer det ting som jeg ikke vet hva er. Men jeg kan si det sånn at jeg er utrolig lei av alle som tror dem kjenner meg. Dem gjør ikke det.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • 24.11.2017

    • 24.11.2017, 15:17

    da sitter jeg i bilen på vei til fengslet, det er noen timer og kjøre bort. Så jeg sitter bare og trykker på mobilen golfere Tussen tanker går gjennom hode mitt. Aria depresjon aria angst aria ditt aria datt. Jeg har da enda mer om det, men forstår dem meg, det gjør dem ikke. Dem tror bare ting er sånn. Jeg er så forbanna lei. Og irritert. Eller jeg vet ikke heilt hva jeg føler akkurat nå.  Vil engelig bare røyke og ikke tenke være totalt flat i hode. Hadde passet meg perfekt akkurat nå. Jeg liker ikke ting som skjer, jeg liker ikke veien den fører og hva som skjer og hva jeg føler. Jeg kan si med andre ord at jeg ikke tror kroppen min orker mer snart. Den er så flat. Den er ikke noe god den skammer seg over Og være Ayra. 

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Tilbake til fengsel

    • 24.11.2017, 12:53

    Reiser tilbake til fengselet i dag. Så bloggen blir da oppdatert av en kamerat av meg med brev jeg sender med mellomrom. Takk for at dere følger meg.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Psykologen

    • 23.11.2017, 18:24

    Jeg lovte legen i dag og skrive litt, skrive hva som plager meg. Og hva som gjør meg til at ting er som det er.

    Jeg er usikker på hvor skal jeg starte.

    Så da starter jeg med hei psykolog.

    Orene er som jeg skriver dem, Åssen jeg føler det og Åssen jeg føler det akkurat nå.

    Jeg vil bare skrike jeg vil vise at jeg er her, kan dere ikke se meg. Kan dere ikke se og mye jeg sliter, og hvor mye jeg hater meg selv akkurat nå. Eller kanskje dere bare ser en svingdørs pasient som er meg. Og ingenting annet. Jeg synes det er vondt og miste meg selv opp i alt. Kjenne at livet bare blir dradd ut av meg som en magnet. Og jeg kan ikke stoppe det. Jeg merker jeg bare blir mer sint, men jeg kan ikke vise det. Noe sier at jeg ikke kan det. Kroppen vil ikke. Kroppen min sier mer at jeg skal leve med dette. Dette er en straff fordi det er meg. Dette er mitt problem, meg som har gjort at jeg sliter på denne måten. Derfor blir kroppen min straffet. Og nå har jeg møtt bristepunktet, der alt bare har bygd seg 1000 ganger høyere. Jeg orker det ikke. Jeg orker ikke tanken på at meg og Maria skal dele kroppen for alltid. Hun snakker ikke, jeg ser henne ikke. Men hun eier min personlighet noen timer her og da. Men jeg Ayra er en jente som bare vil dø. Jeg vil ha verdigheten min i behold. Og la oss snakke om all angsten og at jeg trekker meg vekk fordi mennesker blir for mye for meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si for at det skal bli riktig lengre.

    Jeg har alderi likt medisiner, men nå spør jeg om det. Jeg orker ikke kjenne noe, smerten er vond. Vil bare dope den ned. Et sted ikke jeg er. Jeg vil ikke lengre være i en konstant kamp med meg selv. Jeg vil ikke mer miste kontrollen.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Eksisterer æ

    • 23.11.2017, 15:27

    Den tingen jeg harer mest, er og minste kontrollen over kroppen min. Minste alt som er igjen av meg selv, og minste seg selv opp i alt er det værste, det værste er og kjenne følelsen av og miste det som er deg. Og kjenne makten av uvisshet om ditt egent liv falle i grus. Og kjenne smertene bare stikke deg langt inn. Jeg er så forbanna, hvorfor hvorfor.

    Skulle ønske jeg forsto offer ting ble så ille som det er. Og hvorfor jeg ikke klarer det. Jeg er nå for svak til og takle meg selv, og en hverdag. Jeg klarer ikke dette mer, jeg er for sliten. Jeg viser kanskje ikke Åssen kroppen min er og Åssen ting er. Og hva jeg sliter med. Med innerst inne skriker æ av smerte. Smerten er vond. Og ikke god i det heile tatt. Jeg vil bare fungere som alle andre. Men mitt håp er ute. Mitt håp om et normalt liv er borte. Det er ingenting igjen for meg og gjøre på denne jorda.

    Alt er bare så vondt.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Fengsel aka psyk

    • 23.11.2017, 10:41

    Har du opplevd fengsel. Det har jeg, godt på kroppen. Men det har jeg og med livet og meg selv. Jeg føler meg som en vandrende zombie, som ikke finner min plass i livet mitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg burde gjøre. Jeg er så mislykket.

    Hva er det mere og gjøre, hva kan jeg gjøre, og hva er normalt og hva er ikke av alle tingene kroppen min kjenner på akkurat nå. Alt er bare kjempe mørkt. Ingenting gir rett og slett mening, føler meg rett og slett bare heilt tom. Tom for energi og alt annet,

    Jeg fikk aldri billetten for er perfekt liv, jeg er nå i slutten av 20 årene. Og livet mitt gir meg ikke mening en plass enda.

    Hvor er alle menneskene mine. Hvor er alle dem som en gang hva glad i meg. Jeg vet jeg ødelegger dere, jeg vet jeg ikke er den jenta dere ønsket som barn søsken søster. Og det beklager jeg virkelig. Jeg har prøvd og vise meg for min beste side, en side der, jeg er den dere ønsket dere. Og trenger.

    Beklager.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Jeg hva nesten dø

    • 22.11.2017, 19:52

    Da er jeg på vei til en ny psyk avdeling. Jeg er utrolig sliten. Og utrolig forvirret. Jeg prøver og ikke vise det. Men noen ganger tar bare kroppen over og ikke vil høre på hva æ sier. Jeg er så lei. Og jeg er ikke minst sliten av alt.

    Jeg har håpet i lang tid at ting skulle bli bedre. Men det har det ikke gjort. Det har bare blitt være. Jeg kan ikke forstå det. Jeg har prøvd så lenge og fortelle Åssen jeg har det. Men det er ingen som har hørt på meg. Og ikke minst jeg har prøvd og fortelle det. Prøvd og fortelle hva som plaget meg. Og hva som dro meg ned i all dritten, men nå kan jeg si at jeg prøvde og kjempe mot smertene og min psykiske problemer. Jeg har i lang tid prøvd og fortelle det. Dere har ikke sett meg. Dere har ikke lagt merke til meg. Dere kan umulig forstå hva mitt hode går igjennom hver eneste dag. Og vær enste time.

    La meg si det sånn.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Jeg har vært borte

    • 22.11.2017, 18:34

    Alle som vet min historie, vet at jeg sliter utrolig psykisk, jeg har nå vært i varetekt i snart 7 uker. Og jeg er nå i psykiatrien. Og føler meg ikke bra. Jeg skriver mer når jeg orker og kan, men jeg skal oppdatere dere så godt jeg kan.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Overskriften pleier og si alt

    • 10.10.2017, 01:39

    Lets talk about you baby! Ikke spør. Jeg er i et så dritt humør. Jeg har så angst og føler meg virkelig som 0. Jeg tør ikke gå ut av døra igjen så ille det er nå, æ vil bare skrike. Men igjen. Jeg får det ikke Til. Smile og le er mitt forsvar mot verden. Og mye av tiden nå, så klarer jeg ikke smile eller si alt er bra. Jeg er for sliten til og holde den fasaden oppe. Og i det hele tatt bruke ord. Jeg kan lett sove 12 timer, jeg er så fysisk og psykisk sliten, men sove har æ aldri hatt noe problem med. Sover jeg så sove jeg. Men i det siste så trigger dissoeringen Min mer enn noe annet. Ikke hver dag. Men når æ først får det så ille. Jeg kan ha små, men synes dem er vondere enn noen gang og er små som jeg skrev og lengre. Begge deler. Jeg hva inne i 4 eller hva det 5 dager nå, æ måtte reise ut av avdelingen når æ merket det hva på vei, ente med tau og løkker på tauet og totalt forvirrelse når jeg våknet til igjen. Jeg sa aldri til dem hva som hadde skjedd i helhet. Hvorfor skal æ.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Utskrevet

    • 10.10.2017, 01:27

    Er ute. Og Idag har æ hoppet i vann 2 ganger. Måtte bli dradd opp en av gangene. Jeg måtte kjenne smerte. Og kaldt så smerte ble det. Jeg vil og si at jeg prøver og tenke, men vet dere hva jeg er tom. Heilt tom. Jeg er så lei, jeg sitter her mitt på natta. Jeg fikk enda en ny bekymringsmelding. Og 113 og legevakt ringte. Hva skal man si til dem. Jeg har ikke noe godt svar. Jeg gikk hjem. Jeg satt meg ned i sofaen skrev dette innlegget.

    Lets talk about IT. Neh. Jeg vil ikke snakke mer jeg er lei av og snakke. Jeg føler meg så tom men samtidig ikke. Jeg er enda redd leger etter den legen. Han har virkelig skremt meg. Jeg taper nok denne kampen. Er ganske garantert.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Følelser er vonde veldig vonde

    • 08.10.2017, 13:01

    Dagene er utrolig lange. Jeg tenker på og skade meg ofte og bare kjenne en annen følelse, og prøve og kjenne noe, noe som ikke er vondt. Men noe som kan fjerne meg fra tankene jeg har, og kjenne på noe annet enn alt det vonde. Jeg prøver virkelig og fortelle hva som er vondt. Jeg er redd, jeg er redd for Åssen kroppen min kommer til og reagere og hvordan jeg tankene mine kommer til og svirre, jeg har det vanskelig nok og ha kontroll på alt som skjer. Åssen skal det da bli med og kjenne på smertene som jeg overhode ikke kommer til og ha kontroll på. Jeg er redd. Jeg er red for og fortelle Hva som plager meg. For det er mye. Og jeg føler en skam av og være meg. En skam at jeg ikke klarer og sjule alle følelsene og tankene mine lengre. Jeg prøver og smile og vise meg fra en annen side så lenge det går. Og så lenge jeg kjenner det er ok og gjøre det. Det er rart og mye følelser har kontroll over deg. Og hvor mye dem kan gjøre med deg som person.

    La oss snakke om det og miste kontrollen over seg selv. Det er utrolig vondt. Og ikke i det minste skummelt. Men jeg er vant til det. Selv om tårene renner under det. Og jeg kjenner en følelse at jeg har bare fått nok. Det er ikke gøy lengre. Det er rett og slett vondt.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Borte borte

    • 07.10.2017, 19:09

    Aldri følt meg så alene som nå. Virkelig ikke, jeg føler hat, hat til meg selv. Jeg er heilt alene absolutt heilt alene. Det er tungt, og prøve og videreformidle følelser og vonde ting i livet mitt, men jeg får det ikke til, jeg får ikke forandret det . Jeg har så lyst og bare ligge i vannet en eller annen plass. Og bare kjenne kulda og vannet ta over kroppen min. Og kjenne jeg forsvinne mer og mer inn i en verden av 0 smerte. Og 0 tankegang. Og ikke noe vondt. Jeg er så utrolig sliten. Er utrolig sliten av alt jeg må føle på kroppen og alt jeg kjenner som bare smuldrer meg mer og mer opp.

    Tankene mine er totalt snudd på hode, og jeg så utrolig lei.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Er det verd det

    • 07.10.2017, 01:04

    Kl begynner og nærme seg veldig natta her, avdelingen jeg er på er veldig rolig. Jeg føler meg uansett veldig usikker og urolig. Jeg prøver og legge meg til. Men jeg klarer ikke roe nervene. Kroppen er utrolig spent og urolig. Den såkalte maska er på.! Da trenger jeg ikke vise hvem jeg er. Eller hva som sliter på meg. Jeg føler meg virkelig ikke verdig lengre.!) jeg klarer ikke vise her er jeg. Men så enkelt er det ikke. Mange ganger tenker jeg, jeg skriker på insiden, kan dere ikke se meg, kan dere ikke forstå meg. Men for noen dager siden kom jeg rett og slett bare til et punkt der, jeg ikke orket mer.!Jeg ville bare dø med verdigheten min i behold. Og nå ligger på psyk avdeling. Og føler 0. Jeg smiler fordi jeg må smile. Det er sånn jeg alltid har gjemt meg bak fasaden. Sånn jeg har klart og sjule mine indre tanker. Men hvor lenge vil det fungere på fulltid. Det aner jeg ikke lengre.

    Ayra


  • Publisert i Blogg




  • Jeg er frivillig og kan ikke gå

    • 06.10.2017, 23:26

    Jeg er frivillig innlagt nå. Og jeg vil ut, jeg vil ikke leve mer, jeg orker ikke dette stresset noe mer. Og dem vil ikke slippe meg ut. Jeg klarer ikke dette. Jeg er så utrolig forbanna og ikke minst dritt lei. Ingenting fungerer.

    Men dem vil ikke slippe meg ut herfra, dem vil bare ha meg her. Dem mente det hva best. Åssen skal jeg takle dette her. Jeg føler virkelig heile verden går imot meg. Og ingenting fungerer lengre. Alt er bare stress og tull. Jeg merker jeg begynner og bli mektig forbanna. Og ikke minst føler jeg skam av og være meg.

    AYRA du fikk beskjed om og holde deg til reglene. Men hva om jeg har vanskeligheter med og holde de reglene da. Hva om jeg føler meg oversett, jeg snakker med dere, men jeg tror ikke dem forstår hva jeg mener med og føle meg oversett og hva jeg strever med, jeg forteller Kansje ting med en humoristisk måte, men innerst inne skriker jeg mer enn noen gang :/

    Ayra


  • Publisert i Blogg






  • ayra lee. jeg skriver mine tanker mine ord, og mine fortelinger, noen vil mislike dem og noen vil kansje misforstå, men i det store og det heile så er det meg det er mine ord, det er mine føelser. det er min normale hverdag. det er mine ting.



    Arkiv


    Bloggdesign av